Europeisk ekspansjon i Sør-Amerika.

Europeisk ekspansjon i Sør-Amerika.

Samtidig som renessansen var i gang var også den europeiske ekspansjonen i gang. Fra 1500 til 1700-tallet reiste flere europeiske oppdagelsesmenn ut for å finne nye landområder som kunne gi dem stor rikdom i form av edle metaller og planter. Disse varene var en luksusvare som ble satt høyt i den europeiske overklassen. I senere tid ble flere av disse varene en vare for allmenn folket, slik som sukker, kaffe, te og andre sorter krydder. Sør-Amerika var et av kontinentet som skulle vise seg å inneholde store verdier som flere spanjoler tjente seg rike på

.

Etter at Christofer Columbus gikk i land i Amerika i 1492 var det flere spanjoler som ville søke lykken etter nye land. En av disse oppdagelsesreisende var Amerigo Vespucci, han var den første til å påpeke at landet i vest ikke var India slik Columbus mente, men et nytt kontinent. Kontinentet ble senere gitt navnet Amerika for å hedre Italieneren Amerigo.

Det var først og fremst spanjolene som reiste til Sør-Amerika for å finne rikdom. I starten var det i stor grad kun plyndring av gull og andre edle metaller som foregikk men kort tid senere ble det bosetninger av spanjolene. Her startet flere opp gruvedrift for å finne mer edelt metall. Indianerne ble da tatt som slaver som måtte jobbe for dem. Etterhvert sendte også kongen embetsmenn og prester for å få større kontroll over området.

Når meste parten av gull og sølv gruvene var tomme måtte de finne et nytt alternativ til økonomisk vekst. De begynte da på 1500-tallet med jordbruk, for det meste sukker og kveg. Kjøttet ble spist i Sør-Amerika mens skinnet og sukkeret ble sendt til Europa for å selges.

En stor grunn til at spanjolene klarte å vinne over de lokale var sykdom de brakte med seg, også det at de hadde med seg hester hjalp stort i krigføring. Indianerne beskrevet hestene som galopperende demoner. På ca. 200 år gikk det fra 17 millioner indianere til 1,9 millioner. Grunnen til at fleste parten av Sør-Amerikas befolkning snakker spansk og portugisisk er erobring de startet med på 1500-tallet.

Tiden etter middelalderen

1.               Kva slags nye tankar, nye møter og nytt verdsbilete er det snakk om?

2.               Kvifor kan det bli feil å bruke omgrepet «oppdagingar»?

3.               Kva kjenneteiknar renessansen?

1)     Det blir stor endring etter middelalderen, kapitalismen starter og folk endrer tankemåter. Folk går imot kirken og begynner å sette spørsmål på flere ting. En av disse personene var Martin Luther som gikk imot kirken og sa det var feil at folket skulle betale kirken for å bli godkjent og komme til himmelen, på denne tiden ble også boktrykkerkunsten blir oppfunnet, noe som gjorde at arbeid til Martin Luther spredde seg til mange.

På slutten av 1400- taller reiser Columbus for å finne India via vest, men oppdager heller Amerika. Her koloniserer Europa nord og Sør-Amerika Samtidig er det stor kolonisering i resten av verden, med dette knyttes verdensdelene sammen.

Vitenskapen får en stor oppreisning der vitenskapsmenn setter spørsmål til alt. Før denne perioden var svaret på alt vitenskapelig gudommelig, f.eks. blomstergud som satte frø. Vitenskapsmennene fant også ut at jorda ikke var i sentrum, men solen.

2)     Det blir feil å bruke omgrepet «oppdagelser» fordi kontinentene var allerede oppdaget av andre folkegrupper(urfolk), det var kun en oppdagelse for Europeerne. Et bedre begrep å bruke er oversjøiske ekspansjon

3)     Renessanse betyr gjenfødelse, med dette menes det at det er en gjenfødelse av antikkens kunst og kultur. I denne tiden blir menneskes et selvstendig individ fult av tanker og skapelse kraft. Tidligere var det religion som sto i sentrum men i renessansen ble det menneske som var i sentrum.

Vildanden

Vildanden

Villanda er eit dramastykke skrive av Henrik Ibsen som ble veldig populært fordi han tok opp problema som kan hende i eit ekteskap, noko som vart nytt for den tids dramastykke.

Vildanden handlar om Hjalmar Rekdal, samt familien hans og ein gamal ven frå skulen (Gregers Werle). Kona til Hjalmar jobba tidlegare for far til Gregers som vertspike, ho hadde eit godt forhold til faren, noko som vart grunnen til at ho reiste då mor hans døyde. Etter kona til grosserar Werle døyde tok han raskt kontakt med barndomsvenen til sonen, Hjalmar Rekdal. Grosseraren betalte Hjalmar for fotostudie og introduserte ham til Gina Ekdal, alt dette for at han skulle ta vare på ungen deira. Han gir også ei livsløgn til Hjalmar om at han er en oppfinnar, slik at Hjalmar har noko å tenke på og ikkje begynn å tenke på andre saka.