Europeisk ekspansjon i Sør-Amerika.

Europeisk ekspansjon i Sør-Amerika.

Samtidig som renessansen var i gang var også den europeiske ekspansjonen i gang. Fra 1500 til 1700-tallet reiste flere europeiske oppdagelsesmenn ut for å finne nye landområder som kunne gi dem stor rikdom i form av edle metaller og planter. Disse varene var en luksusvare som ble satt høyt i den europeiske overklassen. I senere tid ble flere av disse varene en vare for allmenn folket, slik som sukker, kaffe, te og andre sorter krydder. Sør-Amerika var et av kontinentet som skulle vise seg å inneholde store verdier som flere spanjoler tjente seg rike på

.

Etter at Christofer Columbus gikk i land i Amerika i 1492 var det flere spanjoler som ville søke lykken etter nye land. En av disse oppdagelsesreisende var Amerigo Vespucci, han var den første til å påpeke at landet i vest ikke var India slik Columbus mente, men et nytt kontinent. Kontinentet ble senere gitt navnet Amerika for å hedre Italieneren Amerigo.

Det var først og fremst spanjolene som reiste til Sør-Amerika for å finne rikdom. I starten var det i stor grad kun plyndring av gull og andre edle metaller som foregikk men kort tid senere ble det bosetninger av spanjolene. Her startet flere opp gruvedrift for å finne mer edelt metall. Indianerne ble da tatt som slaver som måtte jobbe for dem. Etterhvert sendte også kongen embetsmenn og prester for å få større kontroll over området.

Når meste parten av gull og sølv gruvene var tomme måtte de finne et nytt alternativ til økonomisk vekst. De begynte da på 1500-tallet med jordbruk, for det meste sukker og kveg. Kjøttet ble spist i Sør-Amerika mens skinnet og sukkeret ble sendt til Europa for å selges.

En stor grunn til at spanjolene klarte å vinne over de lokale var sykdom de brakte med seg, også det at de hadde med seg hester hjalp stort i krigføring. Indianerne beskrevet hestene som galopperende demoner. På ca. 200 år gikk det fra 17 millioner indianere til 1,9 millioner. Grunnen til at fleste parten av Sør-Amerikas befolkning snakker spansk og portugisisk er erobring de startet med på 1500-tallet.

Tiden etter middelalderen

1.               Kva slags nye tankar, nye møter og nytt verdsbilete er det snakk om?

2.               Kvifor kan det bli feil å bruke omgrepet «oppdagingar»?

3.               Kva kjenneteiknar renessansen?

1)     Det blir stor endring etter middelalderen, kapitalismen starter og folk endrer tankemåter. Folk går imot kirken og begynner å sette spørsmål på flere ting. En av disse personene var Martin Luther som gikk imot kirken og sa det var feil at folket skulle betale kirken for å bli godkjent og komme til himmelen, på denne tiden ble også boktrykkerkunsten blir oppfunnet, noe som gjorde at arbeid til Martin Luther spredde seg til mange.

På slutten av 1400- taller reiser Columbus for å finne India via vest, men oppdager heller Amerika. Her koloniserer Europa nord og Sør-Amerika Samtidig er det stor kolonisering i resten av verden, med dette knyttes verdensdelene sammen.

Vitenskapen får en stor oppreisning der vitenskapsmenn setter spørsmål til alt. Før denne perioden var svaret på alt vitenskapelig gudommelig, f.eks. blomstergud som satte frø. Vitenskapsmennene fant også ut at jorda ikke var i sentrum, men solen.

2)     Det blir feil å bruke omgrepet «oppdagelser» fordi kontinentene var allerede oppdaget av andre folkegrupper(urfolk), det var kun en oppdagelse for Europeerne. Et bedre begrep å bruke er oversjøiske ekspansjon

3)     Renessanse betyr gjenfødelse, med dette menes det at det er en gjenfødelse av antikkens kunst og kultur. I denne tiden blir menneskes et selvstendig individ fult av tanker og skapelse kraft. Tidligere var det religion som sto i sentrum men i renessansen ble det menneske som var i sentrum.

Vildanden

Vildanden

Villanda er eit dramastykke skrive av Henrik Ibsen som ble veldig populært fordi han tok opp problema som kan hende i eit ekteskap, noko som vart nytt for den tids dramastykke.

Vildanden handlar om Hjalmar Rekdal, samt familien hans og ein gamal ven frå skulen (Gregers Werle). Kona til Hjalmar jobba tidlegare for far til Gregers som vertspike, ho hadde eit godt forhold til faren, noko som vart grunnen til at ho reiste då mor hans døyde. Etter kona til grosserar Werle døyde tok han raskt kontakt med barndomsvenen til sonen, Hjalmar Rekdal. Grosseraren betalte Hjalmar for fotostudie og introduserte ham til Gina Ekdal, alt dette for at han skulle ta vare på ungen deira. Han gir også ei livsløgn til Hjalmar om at han er en oppfinnar, slik at Hjalmar har noko å tenke på og ikkje begynn å tenke på andre saka. 

Slektsamfunn og Jordbruksrevolusjon

Slektssamfunn.

Slektssamfunn var jegere og sankere som arbeidet og levde sammen med nær familie. Et eksempel er nomader som levde i et samfunn som ikke var større en storfamilie. Mor, far, søsken, besteforeldre og unger.

Jordbruksrevolusjonen.

For ca 14000 år siden måtte mennesker begynne å finne nye måter å få mat på, folkegruppene ble for store og det var ikke nok vilt til å mate alle. Dette startet i Midtøsten ved ‘’den fruktbare halvmåne’’, her var det godt klima og elvene Tigris og Eufrat hjalp til at jorden ble dyrkbar. I starten ble det kun dyrket forskjellige plante typer men etter 2000 år ble geiter og sauer temt. Jordbruksrevolusjonen startet også andre steder i verden uavhengig midtøsten.

Etos, Patos og Logos

Retorikk.

Retorikk er kort sagt læren om å overbeviser på, det er retorikk i alt som omhandler kommunikasjon, tale, skrive, tv og væremåte. Det er ofte tre punkter vi snakker om i retorikk, patos, logos og etos. På 300-tallet f.Kr ble retorikken først skrevet ned, i boken Om retorikken av Aristoteles som var en gresk filosof. Han var først og fremst opptatt av hvordan formidleren av et budskap bruker talen til å overbevise eller oppnå noe. De som taler bra kan bli kalt gode retorikken, f.eks Hitler. Han talte så bra at han klarte å få hele Tyskland til å bli et nazistisk land, dette hadde aldri fungert om han var en dårlig retoriker som ikke klarte å overbevise.

Etos.

Etos er nok den sterkeste retoriske appellen fordi den handler om troverdighet fra avsenderen til mottakeren, har du god troverdighet kan du overbevise mottakeren om nesten hva som helst. Etos er talekunst, å kommunisere effektivt, å overbevise og å lure andre. Når du bruker etos framstår du som en vi stoler på, F.eks. Nyhetene som vises på NRK, alt som blir sakt og vist der, tror flesteparten av mottakerne på, fordi de har en god etos til folket. De var den første kanalen i Norge, de eies av staten og de bruker ofte eksperter og professorer til å hjelpe og formidle et budskap.

Her er et eksempel om hva NRK kunne overbevist mottakerne sine med og ingen hadde satt tvil på det utenom skikkelige eksperter til dette område. De kunne sagt på dagsrevyen at en ny livsfarlig kjønnssykdom har kommet til verden og at den har opphav i Norge. Så kunne de tatt frem en forsker med spesialitet i kjønnssykdommer, der han forklarte hvorfor dette har skjedd. Da må også forskeren ha mye etos, noe han får automatisk fordi han er forsker, men han må også bruke etos i tale og væremåte. Dette kan styrkes med avanserte ord og at han viser god selvtillit Flesteparten av mottakerne til NRK hadde trodd på dette fordi de har så god etos. Men så kommer andre forskere frem i media og sier dette er løgn og at det fins ingen livsfarlig skjønnsykdom som kommer fra Norge. Da er det avsenderen med høyest etos du tror på, er dette ikke NRK vil de miste sitt etos til deg og du vil ha mer tvil til deres nyheter.

Logos.

Når du bruker appellformen logos vil det si at du overbeviser gjennom bruk av eksempler, saklige argumentasjoner, vise troverdighet til kilder og at du kjenner til viktige motargumenter. En tekst, tale eller et medium med sterk logos-appell bruker eksempler som bygger på kunnskap. Det må være fakta og opplysninger som har en kilde og som kan undersøkes. I NRK saken ovenfor vises det dårlig logos fordi de har usann fakta, og fordi kildene er falske.

NRK er et godt eksempel på logos bruk, alle nyheter og nyhets artikler viser til logos-appell. f.eks. Nyhetssaken som kom natt til 24 august 2016 om jordskjelvet i Italia. Allerede i overskriften ''Bestemor: – Barnebarna mine er inne i ruinene'', blir det brukt logos, med at de trekker frem et eksemplar som har blitt rammet av skredet, en fortvilet bestemor som venter på redning. De viser også logos gjennom troverdige kilder som bilder og videoer. Argumentasjoner om at de trenger hjelp kommer frem med at de viser bilde der en av hjelperne bruker hendene for og grave frem folkene, i tillegg står det under bildet at redningsarbeiderne trenger tyngre utstyr for å få ut folkene. Det er et argument for at de trenger hjelp fra omverdenen.

Kong Haakon sin tale fra 17 mai i 1945 viser at han har kunnskap om hvordan innsatsen til folket i Norge var under krigen. Han sier at Norge har gjort en så god innsats at Norge har fått et strålende navn ute i verden. Han nevner også alle som har kjempet i krigen. Takken går til det norske folk, den norske handelsflåten,væpnede styrker og flyvere. Han takker også de som har holdt ut i fengsler og i konsentrasjonsleirer.

Patos.

Patos er når du bruker følelser i tekst, språk, væremåte, taler og bilder, også det og beskrive en følelsesladd situasjon er patos. Da vekker du engasjementet til mottakeren slik at de føler noe, og du lykkes bedre i å frem budskapet. I tillegg er det å bruke gjentakelser og kontraster med på å styrke din patos til mottakeren.

Etter at jeg lærte hva patos var har jeg merket at det blir brukt ganske ofte i dagliglivet, spesielt når kjæresten min skal spør meg om en tjeneste, da spør hun meg med den snilleste og søteste stemmen hun klarer, da er det vanskelig og si nei.

Et annet eksempel er reklamer fra Unicef der de spør om du kan bidra med å sende . En slik patos-sterk reklame kan gå som følgende. En person snakker alvorlig, '' Rajad på 5 år fra Kambodsja smiler og ler mens hun leker med dukken sin, som broren Atti på 8 år laget til henne, men hun har egentlig ikke så mye å smile av i hverdagen. For hun vet allerede nå at neste år må hun, som resten av søskenflokken på 7, begynne å jobbe i tekstil fabrikken for at familien kan overleve og få et lite måltid i slutten av dagen. I 14 timer 7 dager i uka må hun arbeide under forferdelig omgivelser, med skadelige gasser fra fargestoffene og i skitne, mørke lokaler. Vær så snill å bidra til en bedre og mer rettferdig verden, slik at ikke bare vi i vesten har det bra men at Rajad og sine 7 søsken kan få et verdig liv. Ring 820 44 705 og gi 250kr.''. Gjennom denne teksten er det mye patos bruk, vi syns synd på stakkars Rajad som må jobbe dagen lang, inne på en fabrikk og ikke får gå på skole eller være ute å leke.

Kilder: https://www.nrk.no/urix/_-graver-med-bare-hendene-etter-a-ha-hort-barnegrat-1.13103543

Boka Norsk for påbygging.

Velkommen til min fagblogg

Jeg heter Kristoffer Tveit, er 22 år gammel og bor i Strondavika. Fritiden min blir brukt til å skate, stå på snowboard og å være med venner. Skal dette året gå påbygg på Gand videregående skole, slik at jeg får studiekompetanse. Tidligere har jeg gått TIP 1 på Gand og TIP 2 på Time. Etter videregående gikk jeg 2 år i lære som CNC-maskinist oss GMV AS på Forus. Årene etter læretiden har jeg også jobbet på GMV AS, men med noen permitteringer innimellom. Er usikker på hva jeg vil studere senere, men har tenkt litt på marinbiologi.