4 viktige bilder fra 1800-tallet i Norge

Eidsvoll 1814, malt av Oscar Wergeland. 

 Våren 1814 samlet riksforsamlingen seg på Eidsvoll for å diskutere en ny norsk grunnlov, etter kun 40 dager var grunnloven ferdig. Grunnloven ble lest opp 16 mai og 17 mai møtte representantene i galla for å velge Kristian Fredrik til konge. Selvstendighetspartiet mente grunnlovsarbeidet ikke var ferdig før en konge ble utnevnt, Kristian Fredrik ble enstemmig valgt til Norges konge. Kongen styrte som enevelde, men måtte forholde seg til den nye norske grunnloven.

Da grunnloven i Norge ble skrevet var det den mest demokratiske i verden, flere fikk stemmerett og loven var lik for de fleste. Et av unntakene til av loven ikke var lik for alle, var stemmerett og hvem som fikk lov til å stemme. For å stemme måtte du være mann over 25 år, embetsmann, bedrestilt byborger eller bonde som enden eide, eller som hadde leid jord i mer enn fem år. Du måtte også ha bodd i Norge i minst fem år. Dette utga mer enn 40 prosent av alle menn over 25 år, som var et stort tall i forhold til andre europeiske land. 

Arendal ca 1850.

Industrialiseringen som startet i Storbritannia på slutten av 1700-tallet kom ikke til Norge før 1840-årene. I begynnelsen var industrien preget av at den tradisjonelle industrien ble mekanisert, sagbruk, høvleri, skipsverft, møllebruk og teglverk var av de første industriene som ble mekanisert. De første fabrikkene ble bygd i utkanten av Bergen og Oslo, disse fabrikkene drev med tekstil, spinneri og veveri. I nærheten av fabrikkene ble det bygget boliger til arbeiderne, slik at de kunne spasere til jobben. Arbeiderklassen var dominerende i disse tettstedene rundt fabrikkene. Industrialiseringen gjorde at flere flyttet fra landsbygda og inn til byer, byene hvor det var arbeid lå ofte langs kysten, hvor det var god tilgang til å frakte varene videre rundt om i Norge og Europa. En slik innflytning til byer kaller vi for urbanisering.

Jeg tok med bildet av Arendal fordi det var en by hvor flere reiste til for å arbeide, fabrikkene lå ikke i byen men i utkanten. Et fabrikkområde som var viktig for Arendal er det lille tettstedet Eydehavn, hvor det vokste frem en arbeiderklasse rundt stålverket. 

Ivar Aasen 1813-1896

Etter mer enn 400 år med union med Danmark hadde det gammelnorske skriftspråket norrøn dødd ut og nordmenn skrev dansk. Det ble stor nasjonalfølelse i Norge på 1800-tallet og nordmenn ville ha sitt eget språk og skriftspråk. Når unionen med Danmark og Norge brøt ble det store debatter om hvilket skriftspråk nordmenn skulle bruke. Flere ville beholde det danske skriftspråket, mens andre ville fornorske det. Et tredje alternativ kom fra sunnmøringen Ivar Aasen, han ville lage et skriftspråk som var bygget på norske dialekter. Han reiste derfor rundt i Norge og samlet dialekter. Det nye språket ble kalt landsmål, i dag kalt nynorsk. 

Brudeferden i Hardanger, malt av Adolph Tidemann og Hans Gude.

Etter nasjonalismens blomstring på begynnelsen av 1800-tallet, kom etterhvert nasjonalromantikken. Fra 1840 og fremover ble interessen for det særnorske stor, det ble store interesser til bygdekulturen, bonden og den norske naturen. Nordmenn skilte seg fra andre nasjoner ved å knytte identiteten sin til bygdekulturen og naturen. Interessen for folkedikt, folkeeventyr og folkemelodier var stor, flere reiste rundt i Norge og samlet dikt og eventyr, blant annet Asbjørnsen og Moe.

Norges fremste komponist Edvard Grieg , bygde flere av sine verk på norske folkemelodier. «Å male norsk, norsk historie og norsk folkepoesi i toner, står for meg som det, hvorvi jeg tror å kunne utrette noe». Han samarbeidet med forfattere og hentet ofte handlingen fra middelalderhistorie og vikingtid.