Eidsvoll
1814, malt av Oscar Wergeland.
|
Da grunnloven i Norge ble skrevet var det den mest
demokratiske i verden, flere fikk stemmerett og loven var lik for de fleste. Et
av unntakene til av loven ikke var lik for alle, var stemmerett og hvem som
fikk lov til å stemme. For å stemme måtte du være mann over 25 år, embetsmann,
bedrestilt byborger eller bonde som enden eide, eller som hadde leid jord i mer
enn fem år. Du måtte også ha bodd i Norge i minst fem år. Dette utga mer enn 40
prosent av alle menn over 25 år, som var et stort tall i forhold til andre
europeiske land.
Arendal ca 1850.
|
Industrialiseringen som startet i Storbritannia på slutten
av 1700-tallet kom ikke til Norge før 1840-årene. I begynnelsen var industrien
preget av at den tradisjonelle industrien ble mekanisert, sagbruk, høvleri,
skipsverft, møllebruk og teglverk var av de første industriene som ble
mekanisert. De første fabrikkene ble bygd i utkanten av Bergen og Oslo, disse
fabrikkene drev med tekstil, spinneri og veveri. I nærheten av fabrikkene ble
det bygget boliger til arbeiderne, slik at de kunne spasere til jobben.
Arbeiderklassen var dominerende i disse tettstedene rundt fabrikkene.
Industrialiseringen gjorde at flere flyttet fra landsbygda og inn til byer, byene
hvor det var arbeid lå ofte langs kysten, hvor det var god tilgang til å frakte
varene videre rundt om i Norge og Europa. En slik innflytning til byer kaller
vi for urbanisering.
Jeg tok med bildet av Arendal fordi det var en by hvor flere
reiste til for å arbeide, fabrikkene lå ikke i byen men i utkanten. Et
fabrikkområde som var viktig for Arendal er det lille tettstedet Eydehavn, hvor
det vokste frem en arbeiderklasse rundt stålverket.
Ivar Aasen 1813-1896
|
Etter mer enn 400 år med union med Danmark hadde det
gammelnorske skriftspråket norrøn dødd ut og nordmenn skrev dansk. Det ble stor
nasjonalfølelse i Norge på 1800-tallet og nordmenn ville ha sitt eget språk og
skriftspråk. Når unionen med Danmark og Norge brøt ble det store debatter om hvilket
skriftspråk nordmenn skulle bruke. Flere ville beholde det danske
skriftspråket, mens andre ville fornorske det. Et tredje alternativ kom fra
sunnmøringen Ivar Aasen, han ville lage et skriftspråk som var bygget på norske
dialekter. Han reiste derfor rundt i Norge og samlet dialekter. Det nye språket
ble kalt landsmål, i dag kalt nynorsk.
Brudeferden
i Hardanger, malt av Adolph Tidemann og Hans Gude.
|
Etter nasjonalismens blomstring på
begynnelsen av 1800-tallet, kom etterhvert nasjonalromantikken. Fra 1840 og
fremover ble interessen for det særnorske stor, det ble store interesser til
bygdekulturen, bonden og den norske naturen. Nordmenn skilte seg fra andre
nasjoner ved å knytte identiteten sin til bygdekulturen og naturen. Interessen
for folkedikt, folkeeventyr og folkemelodier var stor, flere reiste rundt i
Norge og samlet dikt og eventyr, blant annet Asbjørnsen og Moe.
Norges fremste komponist Edvard
Grieg , bygde flere av sine verk på norske folkemelodier. «Å male norsk, norsk
historie og norsk folkepoesi i toner, står for meg som det, hvorvi jeg tror å
kunne utrette noe». Han samarbeidet med forfattere og hentet ofte handlingen
fra middelalderhistorie og vikingtid.